Norske bønder blir klimasmarte

Bio Biofyringsovnen fores med egenprodusert tømmer og halm, og sprer vannbåren varme til hele gården. (Foto: Hallfrid Simonsen)

Norske bønder vil bli mer klimasmarte og skal tørke kornet sitt med fossilfri energi.

Landbruket står for cirka åtte prosent av Norges klimagassutslipp. Norges Bondelag har satt som mål å drive fossilfritt innen 2030. Det betyr at korntørkene ikke lenger kan fyres med mineralolje, som i stor grad gjøres i dag.

– Bøndene er blant de som kjenner klimaendringene først på kroppen, og ønsker derfor å bidra med sin del for å nå klimamålene, sier Charlotte Forsberg, prosjektleder i Klimasmart Landbruk Østfold.

Korntørker er viktige for at bøndene skal kunne lagre sitt eget korn på gården, og dermed bidra til forsyningssikkerheten. Vanligvis tørkes korn bare i august og september. De store varmluftstørkene trenger stor effekt og krever mye energi, og fyres som oftest med fossil energi.

– Innen 2025 skal fossile kilder til oppvarming i landbruksbygg fases ut. Alle korntørker skal være fossilfrie innen 2030. Det betyr at de kornbøndene som ikke allerede har lagt om, må begynne å planlegge hvordan de skal få det til, sier Forsberg.

Mange muligheter

Det finnes flere andre alternativer enn fossil diesel og gass. For varmluftstørkene er flis- og halmfyringsanlegg gode alternativer.

– For mange vil hovedmålet med omleggingen være jevn oppvarming av alle bygningene på gården. I tillegg kan man bruke denne energikilden til korntørking i den korte perioden på sensommeren. Til dette formålet er biofyring godt egnet, sier Forsberg.

De mindre kaldluftstørkene kan ha andre kombinasjonsløsninger, for eksempel solvarme.

– Doble tak kan kanalisere ned solenergi og forvarme kornet. Solcellepaneler kan være et supplement for å drifte viftene, sier Forsberg.

Mindre dieselfyrte anlegg kan også bli fossilfrie ved å bruke kortreist biodiesel.

– Det tilbys også mer fleksible mobile korntørker. Da leier eller kjøper man en container med både brenner og flisfyr som står på gården i august og september. På vinteren kan den gjøre annen nytte for eksempel på en byggeplass som trenger oppvarming, sier Forsberg.

Lønnsomt å legge om

Korn- og kyllingbonde Lars Otto Grundt er én av flere som allerede har lagt om til fossilfri korntørke. Biofyringsovnen hjemme på gården fores med egenprodusert tømmer og halm, og sprer vannbåren varme til hele gården.

– Når hele opplegget er ferdig, vil jeg ha jeg energi til å varme kyllinghuset, verkstedet, utleieboligen, kårboligen og bolighuset mitt året rundt. På sensommeren kanaliserer jeg det lille ekstra jeg trenger til korntørka, sier bonden fra Eidsberg i Østfold.

Grundt anslår at han har halvert utgiftene til oppvarming etter at han gikk over til biofyring.

– Byggekostnadene ender trolig på rundt én million kroner. Men sett i et 20 års perspektiv, vil investeringen være inntjent lenge før de årene har gått, sier Grundt.

Han mener vi nordmenn må bli bedre på å utnytte egne ressurser.

– Vi gror ned i kratt og kvist. Så hvorfor ikke bruke det til å lage varme? sier Grundt.

Jakter klimaløsninger

Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon, har prosjektet en jakt på klimaløsninger for landbruket. Fossilfrie korntørker er en av dem.

– Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk.

Bønder som vil legge om til fossilfri drift, kan søke støtte fra Innovasjon Norge. I tillegg kan Norsk landbruksrådgivning bidra med råd om hvilken løsning som passer hver enkelt gård.

Apple har kåret de beste appene i 2018
Nå stenger nettavisen kommentarfeltet

Relaterte artikler

 

Kommentarer

Ingen kommentarer
Eksisterende bruker? Log inn her
Besøkende
fredag 23. august 2019
For å opprette bruker, vennligst fyll inn brukernavn, passord og navn.